Norges fremtid er europeisk: Hvorfor det er på tide å bli med nå

Skiftet: Fra "hva vi mister" til "hva vi risikerer"

Det globale bildet er i endring, noe som tvinger Norge til å revurdere sitt forhold til Den europeiske union (EU). Selv om nordmenn to ganger har stemt nei til medlemskap, gjør dagens geopolitiske klima status quo stadig mer usikkert. Russlands aggresjon i Ukraina og Arktis, kombinert med usikkerhet rundt USAs langsiktige forpliktelse til europeisk sikkerhet, gjør at det å stole utelukkende på tradisjonelle allianser innebærer en økende risiko.

Stemningen her hjemme speiler dette ytre presset. Oppslutningen om EU-medlemskap er økende; meningsmålinger viser opp mot 41 % for, og et flertall er positive til en ny folkeavstemning. Samtalen beveger seg fra abstrakte debatter til umiddelbare realiteter: I en multipolar verden kan det å stå utenfor EUs beskyttende rammeverk utgjøre en større trussel mot norsk suverenitet enn å bli medlem.

Hinsides EØS: Å fikse det "demokratiske underskuddet"

I 30 år har EØS-avtalen gitt Norge markedstilgang, men skapt et betydelig "demokratisk underskudd". Norge fungerer som en "regelmottaker" som innfører anslagsvis 75 % av EUs lover uten stemmerett i Europaparlamentet eller Rådet. Dette "faksdemokratiet" tærer på den praktiske suvereniteten, ettersom norske standarder og industrier formes av beslutninger tatt i rom hvor Norge ikke har noen plass ved bordet.

Fullt medlemskap vil endre Norge fra å være passiv mottaker til aktiv "regelutformer". Det ville eliminert handelsbarrierer for sektorer som i dag står utenfor (fiskeri og landbruk) og, avgjørende, gitt Norge stemmerett i energipolitikken – en vital nasjonal interesse.

Oversikt: Oppgraderingen fra EØS til Fullt Medlemskap

• Beslutningsmakt: Går fra "faksdemokrati" (ingen stemmerett) til full stemmerett i både Rådet og Parlamentet.

• Markedstilgang: Utvides fra delvis tilgang til sømløs tilgang, inkludert fullt opptak av landbruk og fiskeri.

• Global Handel: Skifter fra å være sårbar for handelskriger uten en stemme, til å få en plass ved bordet for EUs handelsstrategi.

• Sikkerhet: Oppgraderes fra ad-hoc samarbeid til den bindende gjensidige forsvarsklausulen (Artikkel 42.7).

• Suverenitet: Erstatter formell suverenitet (med reelt tap) med delt suverenitet og høy innflytelse.

Sikkerhetsimperativet

Sikkerhet handler ikke lenger bare om militært forsvar; det omfatter økonomisk robusthet, cybersikkerhet og energiinfrastruktur. Mens NATO forblir hjørnesteinen i det territorielle forsvaret, har EU utviklet seg til en utfyllende sikkerhetsaktør.

EU-medlemskap gir beskyttelse gjennom den gjensidige forsvarsklausulen (Artikkel 42.7) og en bredere verktøykasse for å motvirke hybride trusler, desinformasjon og økonomisk tvang – områder der en ren militærallianse som NATO er mindre effektiv. Å bli med i EU ville forankre Norge solid i det demokratiske fellesskapet og lukke det strategiske gapet aggressive makter kan forsøke å utnytte.

Volts Visjon: Reformere og Delta

Volt Europa foreslår en "Reformere og Delta"-tilnærming ("Reform and Join"). De ønsker et føderalt Europa, men understreker at Norge ikke bare skal slutte seg til dagens strukturer, men aktivt arbeide for å forbedre dem. Volt ser for seg Norge som en leder i et reformert EU, spesielt på tre områder:

1. Fiskeri & Landbruk: Volt anerkjenner historiske bekymringer. De tar til orde for spesifikke overgangsordninger og en reformert felles fiskeripolitikk som forbyr subsidiering av overfiske. For landbruket støtter de et skifte mot presisjonsjordbruk og høye miljøstandarder – områder der Norge er ledende.

2. Energilederskap: I stedet for å frykte EU-reguleringer, mener Volt at Norge bør lede "Det grønne skiftet" (Green Deal). Som fullt medlem ville Norge hatt enorm innflytelse på utformingen av politikk for hydrogen, fornybar energi og karbonfangst, og dermed sikret sin energifremtid.

3. Aktiv Suverenitet: Volt ser på medlemskap som en styrking av suvereniteten. Ved å dele ressurser får Norge kapasitet til å handle i globale spørsmål (klima, teknologiregulering) som vi ikke kan løse alene.

Konklusjon: En plass ved bordet

Valget Norge står overfor er ikke lenger teoretisk. Det er et valg mellom fortsatt perifer tilknytning – hvor vi betaler for tilgang uten innflytelse – eller å omfavne en fremtid som en fullverdig partner.

Dagens mulighetsrom lar Norge tre inn som et sterkt, velstående og strategisk viktig medlem. Ved å bli med nå kan Norge sikre sin trygghet, forsterke sine verdier og bidra til å forme kontinentets fremtid.